BACCHUS

Det finnes mange sagn om ham,også flere om hvordan han kom til verden. Men det fineste er vel det hvor moren hans,Semle, ba Zevz om å vise seg for henne i all sin gudommelige herlighet. Da Zevz kom, ble hun drept av all lyn-ilden som omgav ham.
Den ennå ufødte Bacchus ble reddet av faren som plasserte ham i sitt eget lår og bar ham der til han kunne bli født.Så tok faren den nyfødte gutten med seg til nymfene som bodde på fjellet Nysa. Der skulle han vokse opp.
Et annet sagn forteller at han som voksen ble tatt til fange av noen sjørøvere. De bandt ham og kastet ham nederst i skipet sitt.Da viste han sin guddomsmakt og reipene som han var bunnet med falt av ham.Styrmannen om bord ville sette ham fri, men mennene nektet.
Da ble Bacchus sint og lot store mengder vin skylle over båten.Han lot vinranker vokse opp og de kveilet seg om masten og seilet. Selv skapte han seg om til en velvoksen løve som ble fulgt av en bjørn. Da ble sjørøverene så redde at de kastet seg i vannet, og der ble de omskapt til delfiner.

Bacchus er også blitt dyrket som vinteres og vårens gud. I det gamle Hellas var spesielt kvinnene grepet av ham, og de holdt fester hvor de drakk seg sanseløse, danset ville danser og tilba Bacchus. Keisere har prøvd å forby dyrkingen av ham til ingen nytte.

I historisk tid forteller Livius at Bacchus-tilbedere gikk så langt i sin ekstase at de rev i hjel ville dyr.

Ca år 600 f. Kr. oppsto tragedien og komedien i Aten. Der ble Bacchus mye brukt, han var symbolet på fruktbarhet og gjenfødelsen.
Dyrkingen av Bacchus tok etterhvet slike ville former at senatet i Roma år 186 f. Kr. måtte forby denne "religionen". Likevel eksisterte den som en folkelig populær religion enda i mange hundre år.

Bacchus er ofte avbildet som en gammel,skjeggete mann. Han holder i vinbeger og vinranker, og han har ofte følge av silener,nymfer og satyrer.
I nyere historisk tid blir han ofte avbildet som en yngre,litt mer feminin mann.